Nytt båtfunn på Edøya

Georadardataene viser avtrykket av enda en båt i tillegg til to husrester og fem overpløyde gravhauger. Nå er rapporten klar.

Avtrykket av Edøyskipet ble kjent allerede høsten 2019.

Nå har arkeologene tolket alle dataene fra undersøkelsen, og det viser seg at Edøy skjuler mer enn et mulig vikingskip.

Georadardataene viser nemlig enda en båtgrav.

– I arbeidet med å tolke dataene så oppdaget vi en tydelig rund og reflekterende struktur. I midten av den strukturen ser vi en 7,3 meter lang og omtrent 1 meter bred anomali, sier Manuel Gabler.

Han er forsker og arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og prosjektleder for georadarundersøkelsene på Edøy og Kuli.

Avtrykket er orientert i nord-sør retning, smal i toppen og enden og er bredere i midten. Gabler bekrefter antakelsen.

Vi tolker den som en båtgrav under en rund steinrøys, fortsette Gabler.

Ifølge Gabler og NIKU er det sannsynligvis en over 1000 år gammel færing eller lignende båt.

– Dette er trolig litt tilsvarende båtgrav fra vikingtid, fra 900-tallet, som Møre og Romsdal fylkeskommune fant i Surnadal like ved kirka på gården Mo i 1994, sier fylkeskonservator Bjørn Ringstad.

Den båtgrava ble utgravd året etter av arkeologer fra NTNU i Trondheim og Møre og Romsdal fylkeskommune. Den viste seg, å inneholde en fin våpengrav med m.a. funn av sverd, spyd og piler.

– Avtrykket av akkurat den båten med funn av om lag 160 båtnagler, forteller oss at båten var vel 7 meter lang. Dette tilsvarer omtrent samme størrelse som den nye båtgrava på Edøy, sier Ringstad

En båt med fire par årer?

Båtgraven på Edøy er betydelig mindre enn skipsgraven som ble oppdaget i 2019, men liten er den ikke.

– Dersom en 7,3 meter lang anomali representerer bunnen av en båt, og de øvre bordgangene har råtnet bort, har båten opprinnelig vært noen meter lengre. Vi snakker da her om en båt av åttring størrelse, altså en båt ment for fire par årer.

Det sier Knut Paasche fra NIKU. Han er avdelingsleder for Digital arkeologi og har i tillegg en doktorgrad på båter fra vikingtid. Han fortsetter.

– Et skip er det ikke, da tradisjonen tilsier at en båt bør være over 12m i lengden for å kunne kalles et skip. Men det hadde jo vært utrolig morsomt om det har vært en Geitbåt, altså en båt som følger den lokale tradisjonen.

Klikk for stort bilde 

Har funnet fem overpløyde gravhauger

Georadaren sender et radiosignal ned i bakken og registrerer refleksjonen. Da kan man få det som arkeologene kaller en anomali – altså noe som skiller seg ut.

Båtgraven er ikke like klar i dataene som i skipsgraven men båtformen skiller seg likevel ganske tydelig ut.

Men Edøy har også flere historiske hemmeligheter å avsløre.

Rett nord for båtgraven ser arkeologene enda en rund anomali som tolkes som en gravhaug, vel og merke uten en båtstruktur.

– Direkte nord for båtgraven vises en fragmentert, halvrund ca. 20 cm bred, reflekterende anomali med en diameter på 7,2 meter, den tolker vi som en fragmentert grøft av en mulig overpløyd gravhaug, sier Gabler.

Men 50 meter lenger nord avdekker georadardataene ytterligere to overpløyde gravhaugrester. En som måler 11 meter og en større haug på hele 19 meter i diameter.

– Midt i det som er den sentrale delen av et av undersøkelsesområdene ser vi to tydelige runde strukturer. Også de tolker vi som overpløyde gravrøyser, sier Gabler.

Klikk for stort bilde 

Husrester ved skipsgraven

Sammen med skipsgraven vi allerede kjenner til gjør dette at georadaren har oppdaget hele fem ukjente overpløyde gravhauger.

Men også to hus.

– Like nord-vest for der vi avdekket skipsgraven dukker det opp to anomalier som vi tolker som husrester.

– Vi ser en buet, rektangulær struktur på ca. 12 x 5,9 meter, I den sentrale delen av huset er en ca. 2,5 m stor reflekterende anomali synlig som muligens er restene av et gulv eller et ildsted, sier Gabler

Cirka 12 m sørvest fra hus 1 vises i tillegg seks runde anomalier med diameter på ca. 0,5 m. Disse danner en rektangulær struktur med ytre mål på ca. 9 x 4 meter.

Se fullstendig artikkel her

Ifølge fylkeskonservator Bjørn Ringstad trenger det ikke være tidsmessig samtidighet mellom gravene og husene.

– Husene som det er funnet spor etter, kan godt være fra eldre jernalder, fra 300-600 e.Kr., mens gravene kan være fra yngre jernalder, fra perioden 600-900 e.Kr. Funnene viser likevel at det på Edøy var en tett kobling mellom bosted og gravplass, sier Ringstad.

Ringstad mener også at vi kan forvente at personen eller personene som ble gravlagt i det store skipet har bodd like ved. Trolig har dette vært i et større hus med en lengde på anslagsvis 30-50 meter.

Undersøkelser rundt Kulisteinen

Bakgrunnen for de geofysiske undersøkelsene var en analyse av maktlandskapet på Smøla, utført av arkeologer fra Møre og Romsdal fylkeskommune i samband med prosjektet Ein Bit av Historia.

Ut fra topografi og tidligere funn ble to områder pekt ut som særlig potensielle. På Edøya ga dette full klaff, men georadaren ble også kjørt på noen utvalgte områder på naboøya Kuli.

Øya er kjent for Kulisteinen, der navnet Norge er skrevet for første her i landet. Den kan i dag sees på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim

I 1984 fant arkeologer noe som ble tolket som en kavlebro like ved Kulisteinen, og den dendrokronologiske dateringen av denne ligger også til grunn for tidfestingen av runesteinen.

– Nye undersøkelser setter imidlertid spørsmål ved denne tidfestingen, men også til sammenhengen mellom Kulisteinen, kavlebrua og det historiske tunet, sier Kristoffer Dahle, arkeolog i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Han varsler også at det kommer nye publikasjoner knyttet til dette arbeidet vil bli lansert senere i høst.

– Dessverre var det for vått til at vi kunne kjøre på det området, så den får vi ha til gode, sier Gabler.

På Kuli finner georadaren også mindre enn på Edøy. Men arkeologene tolker noen av anomaliene som mulige arkeologiske groper.

– På et område ser vi seks gropene som er ca. 60-80 cm i diameter, orientert i retning øst-vest over en lengde på 40 meter, sier Gabler.

– Gropenes beliggenhet og orientering gjør det mulig at de er stolpehull og rester etter et mer enn 40 m langt langhus, fortsetter han.  Men, han understreker at dette er en veldig usikker tolkning.

– Avstanden mellom gropene er likevel relativt stor og vi kan ikke se andre strukturer som f.eks. veggrøfter eller et ildsted, så gropenes funksjon er litt uklar og vi kan ikke være helt sikre her.

Kontaktinformasjon

Svein Roksvåg
Ordfører - Sp
E-post
Mobil 975 98 966