Klarere regler for alternative løsninger i byggeprosjekter

Fra 1. juli 2026 har Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) endret veiledningen til byggteknisk forskrift (TEK17). Endringene gjør det enklere og mer fleksibelt for utbyggere å bruke faglige analyser til å finne egne, tilpassede løsninger. 

Mer fleksibilitet og rom for innovasjon

Målet med de ferske endringene i veiledningen til kapittel 2 i TEK17 er å klargjøre handlingsrommet som allerede ligger i regelverket. Tidligere har det vært en utbredt oppfatning i byggenæringen at de preaksepterte (forhåndsgodkjente) ytelsene setter en absolutt referansestandard for alternative løsninger. Dette har gjort det utfordrende å bruke faglige analyser til å velge andre metoder. Med de nye presiseringene åpnes det opp for mer kostnadseffektive og innovative løsninger, uten at det samlede sikkerhets- eller kvalitetsnivået i forskriften svekkes.

Hva betyr dette i praksis? Når man velger å fravike de preaksepterte ytelsene i veiledningen, skal den faglige analysen nå vurderes direkte opp mot forskriftens funksjonskrav, og ikke lenger opp mot de preaksepterte ytelsene.

Endringer i veiledningen til byggteknisk forskrift KI, NotebookLM (Google)

Hvordan skal oppfyllelse av kravene dokumenteres?

Når du skal bygge, må det fremdeles dokumenteres skriftlig at det ferdige byggverket oppfyller kravene i forskriften. Etter de nye reglene dokumenteres oppfyllelse av funksjonskrav på to måter:

Ved bruk av preaksepterte ytelser: Dette er de forhåndsdefinerte løsningene gitt av DiBK. Hvis disse følges, må det spesifiseres i prosjektdokumentasjonen hvilke ytelser og forutsetninger som er lagt til grunn. Det er ikke lenger tilstrekkelig å bare bekrefte at de er fulgt.

Ved analyse: Dersom man velger å ikke følge de preaksepterte ytelsene, må det gjøres en analyse som dokumenterer at de valgte alternative ytelsene oppfyller funksjonskravet i forskriften.

Krav til analysen

Omfanget av analysen kan variere stort ut fra prosjektets kompleksitet. I enkle tilfeller kan det holde med en faglig vurdering eller henvisning til anerkjent litteratur (for eksempel Byggforskserien) , mens store og komplekse bygg krever mer omfattende, kvantitative analyser. Uansett omfang må analysen være skriftlig, etterprøvbar og vise:

  • Hvilke funksjonskrav analysen gjelder.
  • Hvorfor det er nødvendig å gjennomføre en analyse.
  • Begrunnelse for valg av analysemetode og forutsetningene som er lagt til grunn.
  • Sikkerhetsmarginer som er lagt inn.

Første steg i en større gjennomgang

Endringene som trådte i kraft 1. juli gjelder spesifikt veiledningen til forskriftens § 2-1 og § 2-2. Dette er imidlertid bare første trinn i en større, helhetlig prosess. Frem mot desember 2026 vil DiBK vurdere om det også er behov for å gjøre endringer i selve forskriftsteksten til kapittel 2.

 

Du kan lese mer om de oppdaterte veiledningene og regelverket i sin helhet på Direktoratet for byggkvalitet sine nettsider.