Ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag

Hva er de største endringene i lovforslaget?

Forslaget til ny motorferdsellov (Prop. 61 L (2025–2026)) erstatter den gamle loven fra 1977 og innebærer en helhetlig revisjon. Hovedmålet er å modernisere og samle regelverket, gi kommunene økt myndighet, redusere byråkratiet, og samtidig sikre at hensynet til natur, friluftsliv og samisk kulturutøvelse ivaretas.

De største endringene i det nye lovforslaget er:

• Økt kommunalt selvstyre og kobling til plan- og bygningsloven: Kommunene får et betydelig større handlingsrom til å styre motorferdselen lokalt. Et sentralt nytt grep er at arealer for motorferdsel i utstrakt grad skal fastsettes gjennom arealplaner etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder for eksempel fastsettelse av snøskuterløyper, områder for motorsport, landingsplasser for luftfartøy og øvingsområder for obligatorisk kjøreopplæring.
• Gjennomgående krav om at ferdselen må være "nødvendig": Loven strammer inn ved å innføre et generelt vilkår om at motorferdselen må være nødvendig for å løse et transportbehov. Dette vilkåret gjelder både for ferdsel som er direkte tillatt i loven (som offentlige oppgaver, vedtransport og næringskjøring), og det fungerer som en skranke for når kommunene kan gi tillatelser eller dispensasjoner.
• Utvidet adgang for personer med funksjonsnedsettelser: Det blir en betydelig utvidelse av adgangen til utmark for denne gruppen. Lette motoriserte rullestoler og lignende hjelpemidler blir unntatt fra forbudet og tillatt overalt, mens tyngre rullestoler tillates på veier og opparbeidede stier. Kommunene kan også gi tillatelse til bruk av for eksempel snøskuter for personer med varig nedsatt bevegelsesevne.
• Strengere straffer og forbedret kontroll: For å slå ned på det store omfanget av ulovlig kjøring økes strafferammen fra kun bøter i dagens lov, til bøter eller fengsel i inntil ett år for alminnelige overtredelser, og inntil to års fengsel for grove overtredelser. Det innføres også strengere dokumentasjonskrav for å lette kontrollarbeidet; førere må ha med seg og kunne fremvise tillatelse eller dokumentasjon på oppdraget under selve kjøringen.
• Skjerpet aktsomhetsplikt og oppheving av "vårforbudet": Lovforslaget innfører en tydeligere aktsomhetsplikt som skjerpes spesielt i sårbare perioder, slik som i vårløsningen, i vått terreng, i yngletiden for vilt og i kalvingstiden for rein. Som følge av dette, og på grunn av nye nasjonale tidsrammer for stenging av snøskuterløyper, oppheves det særskilte geografiske "vårforbudet" som tidligere kun gjaldt for Nord-Troms og Finnmark.
• En teknologinøytral lov: I stedet for å regulere spesifikke og navngitte kjøretøytyper (som snøskuter, ATV, beltebil), tar den nye loven utgangspunkt i hvilket underlag ferdselen skjer på (snødekt mark, barmark eller vann) og hvilken påvirkning kjøretøyet har.
• Klarere rammer for fritidskjøring: Lovforslaget viderefører prinsippet om at motorferdsel i utgangspunktet er forbudt, og det åpnes kun i svært begrenset omfang for ny motorferdsel til rene fritidsformål. Dette er for å hindre at den samlede miljøbelastningen blir for stor. Loven opprettholder for eksempel forbudet mot "frikjøring" (lek og kjøring utenfor faste løyper) og åpner heller ikke for såkalt "catskiing" (persontransport opp fjellsider med beltekjøretøy for å stå på ski ned).