Smøla kommune er i gang med å utarbeide en ny reguleringsplan for Hopen. Som et fast og lovpålagt ledd i alt planarbeid skal det avklares om planforslaget vil berøre automatisk fredete kulturminner, som for eksempel spor etter eldre bosetninger, graver eller ferdsel fra før 1537. Det er Møre og Romsdal fylkeskommune som er regional kulturminnemyndighet og som utfører selve feltarbeidet i kommunen.
- (Rød strek på kartet viser området for kartlegging)
- (Sort strek viser omfanget av reguleringsområdet)
Kart
Møre og Romsdal fylkeskommune
Hvorfor må undersøkelsene gjøres nå?
Etter kulturminneloven § 9 har kommunen plikt til å undersøke om en ny reguleringsplan vil virke inn på automatisk fredete kulturminner før planen kan sluttbehandles og vedtas av kommunestyret. Formålet med å gjøre dette tidlig i planprosessen er å skaffe oversikt over eventuelle kulturminner, slik at man i størst mulig grad kan tilpasse planen og unngå konflikter eller uforutsette stopp når tiltak senere skal bygges ut.
At det gjennomføres arkeologiske registreringer på en eiendom, betyr ikke at reguleringsplanen er vedtatt eller at utbygging er bestemt. Alle berørte grunneiere og innbyggere vil få mulighet til å komme med sine innspill og merknader når planforslaget legges ut til høring og offentlig ettersyn.
Hvordan foregår arbeidet i praksis?
Arkeologiske registrering - metoder V2.pdf (PDF, 434 kB)
Arkeologene fra fylkeskommunen benytter ulike metoder avhengig av terreng og grunnforhold:
- Visuell befaring: Arkeologene går over terrenget for å se etter synlige kulturminner på overflaten.
- Prøvestikking: I utmark og udyrket mark graves det ofte små prøvestikk (små hull på ca. 40 x 40 cm) med spade for å undersøke jordlagene under torva.
- Maskinell sjakting: På dyrket mark eller større flater kan det være aktuelt å bruke en mindre gravemaskin med pusseskuffe for å trekke av matjordlaget i smale sjakter og se etter spor i undergrunnen.
Kan man som grunneier motsette seg arkeologiske undersøkelser?
Enkelte grunneiere kan være uenige i at deres eiendom blir en del av en ny reguleringsplan, og ønsker gjerne at arealet skal forbli uregulert eller brukes akkurat som i dag. Noen lurer derfor på om man kan stanse reguleringen av egen eiendom ved å nekte fylkeskommunen å utføre arkeologiske undersøkelser.
Svaret på dette er nei. Etter plan- og bygningsloven er det kommunestyret som har myndighet og ansvar for å sikre en helhetlig og langsiktig arealbruk i kommunens tettsteder og utviklingsområder. En reguleringsplan for et sentrumsområde som Hopen må henge sammen som en helhet, og enkeltgrunneiere kan ikke reservere seg mot at eiendommen inngår i planområdet. For at en grunneier ikke skal kunne blokkere offentlig planlegging, gir kulturminneloven § 11 myndighetene en direkte, lovfestet rett til å gå inn på privat grunn for å gjennomføre nødvendige undersøkelser etter at grunneier er varslet. Grunneiers samtykke er altså ikke et krav etter loven, og man kan ikke forhindre at kommunen utarbeider og vedtar reguleringsplanen ved å motsette seg registreringene.
Regulering betyr ikke byggeplikt – dagens drift og beite kan fortsette
Det er samtidig viktig å skille mellom det å vedta en reguleringsplan og det å gjennomføre utbygging:
- Endringsforslag og klager hører hjemme i planprosessen: Dersom du er uenig i hvordan eiendommen din foreslås regulert (for eksempel at jordbruks- eller beitemark foreslås omdisponert til sentrums- eller utbyggingsformål), er det gjennom høringsinnspill til selve reguleringsplanen dette skal behandles. Alle slike innspill blir vurdert faglig og politisk før kommunestyret fatter vedtak.
- Ingen plikt til å bygge ut: Selv om en eiendom i en ny reguleringsplan skulle bli avsatt til fremtidig utbyggingsformål, pålegger ikke planen deg som grunneier å bygge ut eller avvikle dagens drift. Eksisterende lovlig bruk – som jordbruk og sauebeite – kan fortsette som før så lenge grunneier selv ønsker det, med mindre det er snakk om offentlige tiltak (som vei eller teknisk infrastruktur) som kommunen på sikt må gjennomføre.
Særskilt hensyn til jordbruksareal og beitedyr
Flere av arealene i Hopen benyttes i dag til jordbruk og som beitemark for sau. Både kommunen og fylkeskommunen er opptatt av at de arkeologiske undersøkelsene ikke skal skape problemer for dyreholdet eller gårdsdriften:
- Avklaring før oppstart: Fylkeskommunen varsler grunneier og eventuell bruker av jorda i god tid før arbeidet starter, slik at man sammen kan avtale et tidspunkt som tar hensyn til beitesesong, slått eller dyr på innmark.
- Lukkede grinder og sikring: Feltarkeologene er vant til å arbeide i landbruksområder. Grinder og gjerder holdes lukket, og eventuelle åpne sjakter blir ikke stående usikret slik at beitedyr kan skade seg.
- Full istandsetting og erstatningsvern: Etter kulturminneloven § 11 plikter myndighetene å fylle igjen sjakter og prøvestikk og sette jorda i stand igjen etter endt arbeid. Skulle undersøkelsene likevel medføre skade på avling, beite, drenering eller gjerder, har grunneier/bruker lovfestet krav på økonomisk erstatning.
Varsling, istandsetting og grunneiers rettigheter
For de eiendommene der undersøkelsene gjennomføres, stiller kulturminneloven § 11 klare krav som ivaretar grunneieren:
- Forhåndsvarsel: Berørte grunneiere og brukere skal varsles i rimelig tid før arkeologene starter arbeidet på eiendommen.
- Istandsetting: Når undersøkelsene er ferdige, plikter myndighetene å sette grunnen i stand igjen. Prøvestikk og sjakter fylles igjen, og terrenget tilbakeføres så langt det lar seg gjøre.
- Rett til erstatning: Dersom undersøkelsene mot formodning skulle føre til økonomisk tap eller skade på avling, gjerder, vei eller grunn som ikke lar seg utbedre på stedet, har grunneier krav på erstatning etter kulturminneloven § 11 andre ledd.
Viktig med dialog om kabler og rør i grunnen
For at feltarbeidet i Hopen skal gjennomføres så skånsomt og effektivt som mulig, ønsker både kommunen og fylkeskommunen god dialog med grunneierne i området. Dersom du som grunneier kjenner til private kabler, vannrør, drensgrøfter eller andre installasjoner i bakken på din eiendom, er det svært nyttig at du gir beskjed om dette i forkant av undersøkelsene.
Har du spørsmål om arbeidet med reguleringsplanen for Hopen, eller ønsker en prat om hva planen betyr for din eiendom, kan du ta kontakt med Smøla kommune. Spørsmål om den praktiske gjennomføringen av selve de arkeologiske registreringene kan også rettes til kulturminneseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune.
