Egenart og ressursgrunnlag

Smøla har et særpreget landskap med lave, myrlendte flater, det åpne landskap der hav møter himmel.

Landskapet er vegetasjonsfattig og det meste av kommunens arealer ligger ca 20 moh. Bergrunnen på Smøla består stort sett av gneis, dioritt og kvartsdioritt med innslag av vulkanske bergarter, forskjellige devonske konglomerater og fossilførende kalkstein. Noen få øyer inkludert Kuløy og Edøy skiller seg ut fra resten av Smøla ved at berggrunnen består av konglomerat og sandstein.

Kommunen har et typisk kystklima med mye nedbør på gjennomsnittlig 1100 mm årlig, høy middeltemperatur (5,9 °C), milde vintre og relativt kjølige somre. Vinden er en betydelig klimafaktor og den fremherskende vindretning er sørvest. Vinden er en viktig utnyttbar naturressurs og Smøla kommune ønsker en videreutvikling av næringer knyttet til fornybar energi.

Det biologiske mangfoldet på Smøla er svært unikt i nasjonal og regional sammenheng. Det er utført en rekke registeringer av det biologiske mangfoldet og disse ligger til grunn for Verneplan Smøla, som ble vedtatt i januar 2009.

Registreringen av det biologiske mangfoldet er også lagt til grunn for arealplanleggingen i kommuneplanen. for Smøla kommune.

Smøla har også en rekke registreringer av viktig kulturlandskap og kulturminner. Blant de mest kjente er fornminnefeltet på Kuløy sammen med Kulisteinen, men det finnes også en hel rekke andre automatisk freda kulturminner.

Kommunens naturressursgrunnlag er i hovedsak produksjon innenfor primærnæringene jordbruk, fiske og havbruk.

Smøla med skjærgården og de mange øyene egner seg godt til friluftsliv, jakt og turisme. Ren luft og rent hav gir muligheter for et variert aktivitetstilbud, sammen med et rikt fugleliv og særegen fauna. Reiselivnæringen vil i stor grad satse på å bearbeide de naturgitte rammebetingelsene.